Svartodden

Det var en gang for lenge siden, dvs på mitten av 90 tallet, den gang jeg ung, at vi var en gjeng som dro på tur, veldig mye på tur i skog og mark, og alle andre steder.

Vel den tiden er definetivt forbi, men har mange gode minner fra den tiden, som snøhuletur på fjellet i 30-  og turer til ei lita hjemmelaget «tømmerkoie» i gressvikmarka.

Men den gamle gjengen er borte, men trangen til og dra på nye turer er sterk.

Mulig dette er ett utslag av 40 års krise, men er ny i gang med en fornyelse av en del av det gamle turutstyret med håp om at en av og til kan få lurt med seg noen på tur ut i «villmarka».

Tømmrerkoia i gressvikmarka.

Vell noen turer har det blitt, sånn som turen til hardangervidda i sommer, og har funnet ut at kravet til litt komfor har blitt litt høyere, merket godt på ryggen at ett flatt liggeunderlag ikke får meg en den samme gode søvnen som for 20 år siden, så en del av oppgraderinga blir ett litt mykere oppblåsbart unnderlag.

Turene som jeg ønsker og dra på behøver ikke være langt vekk, kanotur på vannsjø, eller kornsjø, eller muligens Stora lee med muligheter for og fiske litt ørret.

Gressvikmarka

Rett og slett bare komme seg litt ut og nyte naturens lyder, kanskje plukke litt sopp og bær, steke flesk på bålet og fotografere.

Ett lite problem er at jeg er ikke helt Lars Monsen som liker best og være på tur alene, så liker jeg litt selskap på tur, så drømmer du som jeg om villmark i små doser, så er du velkommen til og være med på tur.

hardangervidda

Har jo att lite håp om og kunne ta med noen nevøer på tur, hvis de har lyst og prøve seg på villmarksliv, så får vi se om jeg klarer og gjenopplive min gamle villmarksdrøm, og vill du være med så heng på.

Follow