Tilbakeblikk

Har aldri egentlig likt å fortelle om meg selv, men nå skal jeg gjøre ett unntak.

Satt og tittet igjennom gamle papirbilder her om dagen, og fant ut at jeg måtte scanne inn noen av det, rart det der med bilder, minnene dukker opp på godt og vondt, og man husker episoder man ikke ante lå lagret i hjernebarken.

Kanskje jeg en dag våger og komme med min «historie» en gang i fremtiden.

Skal vel ærlig si at skoleårene på barne/ungdomskolen ikke er noe jeg ser tilbake på med glede, men hele den historien får komme en annen gang, men at jeg alltid har likt og være ute er nok ingen overdrivelse, sånn jeg husker det var jeg alltid ute, bygde hytter spikket med kniv lekte oppdagelsesreisende lekte at jeg var på jakt osv.

Etterhvert dukket interessen for fiske mer og mer opp, og gleden var alltid stor når en kunne komme hjem med fangst, husker godt at det ofte kunne være bare bunnulke å få, og at det oftere var null fangst en god fangst, men du verden å morro det var og komme hjem med fisk som kunne spises.

Og enda sjeldenere ble det virkelig god fangst, som denne torsken som er den største jeg noen gang har fått, du verden og stolt jeg var, det ingen visste var at jeg hadde skulket skolen for å dra og fiske, men denne fisken gjorde at all dårlig samvittighet for det forsvant.

Den ble med bunnsnøre og reke rett utenfor skjeløy

Som sagt gleden ved og fiske har alltid vært stor, og den dagen jeg endelig fikk meg egen båt var gleden enorm, det er derfor veldig trist at snekka i dag ligger med skjært motor og uten økonomi til og få den fikset, kan du tenke deg no bedre en og ligge utpå med snøre i vannet og en kaffekopp.

i slutten av tenåra fikk jeg noen venner som også var veldig glad i å være på tur, og vi var mye på tur, og i og med at alle de her var med i speideren ble også jeg dratt inn i dette roverlaget og nesten vær helg var vi på en eller annen form for tur, både med eller utenfor speideren. ble også etterhvert speiderleder for både flokk og tropp, og tiden som speiderleder er noe jeg ofte savner.

Men vi ble alle eldre, og alle i gjengen fikk seg etterhvert damer og familie, og det ble lengere og lengere mellom vær gang vi dro på tur, og nå er det bare en kompis igjen fra den tiden jeg har noe kontakt med, og Thomas jeg setter veldig pris på å ha deg som en venn.

Som sagt trives jeg veldig godt ute, kan du tenke deg noe bedre en og sove ute under åpen himmel, det er bare synd det skjer så altfor sjeldent, jeg elsker og være på tur, men er ikke no glad i å være på tur alene (ikke helt monsen) så hvis noen har lyst på en helg i skogen så si i fra.

Follow