En gammel husmansplass.

Vi har vært ute og gått Lårdalsstigen, eller rettere sagt gått ut til halveien, og tilbake, pga rent praktisk,vannskelig med transport tilbake til snekka.

Dette viste seg og være en like tøff tur som lovet i brosjyrene for turen.

fenomenal utsikt

Turen startet med sterk stigning, og fortsatte med enda mere stinging, for så og komme til atter mere stigning, og når jeg sier stigning så mener jeg jævli bratt. stigningen var i snitt 100m per km, og godeste hr Hagen pustet og peste og pustet enda mere, jeg kan love at tempoet på stien ikke var høy, men tempoet på blodpompa ver EKSTREMT høy, trodde nesten jeg skulle fått hjerteinnfarkt/stans ca 45 ganger, men det gikk bra i dag også.

Meget luftig.

Men om turen var tøff, så var også  utsikten veldig tøff, og hvis du ikke er redd for en fysisk utfordring (ikke sikkert de er like tøft for alle jeg er en «kraftig» kar) så kan jeg trygt anbefale og gå den, for utsikten er vel verdt det.

Frøya koser seg på tur

Ligger fortsatt noen snøflekker igjen i fjellet.

Stien er bratt

Vel etter og ha slitt oss opp til toppen på rundt 850 meter tak vi oss en lang hvil med mat og drikke (tok mange drikkepause) så var det tid for og komme seg ned igjen.

Pusten var nå ikke ett problem, men du verden og vi kjenner det i lårene, er ikke bare bare og gå ned heller når det er bratt.

alle er slitene

Men når vi var vell nede i båten igjen var vi enige om at selv om turen var tøff, ville vi ikke vært foruten, turen kan anbefales om  du har ett friskt hjerte.

Denne utsikten er fortjener noen timer med slit.

I morgen kommer vi til å sette kursen nedover kanalen igjen, så for vi se hvor lenge vi gidder og kjøre, er det dekning kommer det kanskje noen ord i morgen også.

Fortsatt god sommer.