Hei igjen
Så har vi bikket over til 2018. tiden går fort, og jeg skriver så alt for sjeldent her i bloggen.
Jula og nyttår er vel overstått, og det er hverdag igjen, men jeg har nå langfri og endelig fått tid til og prøve ut julepresangen jeg fikk av Frøya.
Jenta mi kjøpte tok på seg spanderpelsen og slo til med ett splitter nytt kamera, og her er det mye nytt og lære seg.
Bildene mine blir neppe no bedre av den grunn, men det er nå noe med og ha noe nytt, mitt andre kamera ble kjøpt brukt, så det er deilig med ett nytt, Tusen Tusen Takk kjære Frøya.
Jeg er fortsatt i jobb på Unger fabrikker, men ennå kun på kontrakt, så får tiden vise om det blir fast etterhvert, en ting er sikkert og det er at jeg trives veldig godt der, så jeg satser på at det ender opp med fast stilling.
Årets nyttårsforsett må bli at jeg skal bli flinkere til og bruke kameraet litt oftere, samt prøve og komme meg ut i «villmarka» litt oftere, samt og bli flinkere til og bruke bloggen.
Hmm ble faktisk tre forsett det, men alle gode ting er tre, så for vi se hvor langt det holder.
Vinteren i østfold lar seg vente på, men det er vel det som har blitt standaren her, lite snø og mest slaps og null grader, det går som regel noen år mellom hver gang vi har en snøvinter, men nå er det på høy tid med litt snø syntes jeg.
Men ikke alt venter på snå og kulde, naturen venter på våren slik som denne knoppen som venter på mildvær og lengere dager, urkraften i knoppen ligger i dvale og venter på og kunne sprenge seg frem, og ser vi på klokka har dagen allerede blitt 24 min lengere siden solværv.
Vel dette ble årets første innlegg, og igjen alt godt i det nye Året ønskes alle kjente og ukjente som måtte rote seg inn her på min lille blogg.
Follow