Dette har jeg gruet meg til og fortelle nå i mange dager, men det er vel bare en måte og si det på, den kjære lille søte jenta mi har fått konstatert kreft.

Det hele startet på tirsdag da jeg opptaget en liten kul ved det ene fremlabben, og tenkte først at det kanskje var ett bitt eller noe, men når det ikke var noe bedre på onsdag så ringte jeg dyrlegen for en time, og fikk det på torsdag.

De tok først en liten prøve, og svaret på den var ikke bra, men for og få resultatet bekreftet, ble det narkose og en større prøve, og mistanken ble bekreftet, og der satt jeg og klarte knapt nok og si ett eneste ord, der og da raste verden.

Frøy er alt jeg har, og uten ho vet jeg ikke åssen det hadde gått når jeg gikk arbeidsledig, det var ho som fikk meg opp og ut og som alltid logret og kommer krypende inn i armkroken, det er så forbanna at sånt skal ramme en sjel som bare er god og som vill hilse og bli kjent med alle.

Men alt håp er ennå ikke ute, mens ho lå i narkose ble ho også tatt røngen for spredning, noe de ikke kunne se at det er.

Så nå sitter jeg med 2 valg, la ting gå sin gang, eller satse på en opperasjon med påføgende cellegiftkur, som er en kostbar affere.

Vel valget er vel egentlig ikke så veldig vannskelig, jeg skylder Frøya så uendelig mye og Dyrlegen forsikrer at cellegiftkuren ikke vil påvirke Frøya i noen grad annet en at vi må til dyrlegen en gang i uke noen måneder etter opperasjon.

Så da er det bare og håpe og håpe at dette går bra, så får vi helder bare stramme inn livremma betraktlig i noen måneder.

Heldigvis er Frøya lykkelig uvitende om det hele, for ho har ingen tegn på at noe er galt eller at kulen er vond.

Men du verden og vondt deg gjør i sjela mi, men prøver så godt jeg kan og ikke la det påvirke hverdagen min eller Frøya sin.

Follow